Du: en olympisk mester!

Du: en olympisk mester!

A. Christian Karlsson Blogg

Det bor omtrent 7,4 milliarder mennesker på kloden i dag. FN beregner at vi blir bortimot 11.2 milliarder personer i 2100. Og Population Reference Bureau har estimert at det har levd fler enn 107 milliarder mennesker. Selv med så mange mennesker er det én ting i verden du er helt eksepsjonelt god på. Noe du er en ener på. Vi snakker olympisk mester. Bokstavelig talt verdens beste.

Og det er å være deg selv. Det er det ingen andre av disse milliardene som kommer i nærheten. Du er deg selv med dine talenter, interesser, skavanker og svakheter. Jeg håper du trives med deg selv. At du liker deg selv. Og at du er snill med deg selv (og andre). Ditt bidrag til verden er det kun du som kan gi. Jeg håper du fortsetter å være deg selv. Du har utrolig verdi som den du er. Men tenker vi på oss selv som så verdifulle?

Carol S. Dweck skriver i sin bok «Mindset – The new psychology of success» om to tankesett som hun har forsket på. Den ene er et lukket tankesett og den andre er et åpent eller vekst-tankesett. Det handler egentlig om å være lærevillig eller uvillig til å lære. Et eksempel hun gir er et eksperiment der personer blir fortalt at de ikke gjorde det så bra på en tentamen (De fikk en C+), de fikk en parkeringsbot og når de senere ringte en venn for å fortelle om disse tingene opplevde de at vennen ikke var så omtenksom eller deltok noe særlig i samtalen. Responsen på dette scenariet la seg i to hovedkategorier. Den ene gruppen ble sint og lei seg på grunn av prøven og brukte ord som «jeg er dum», eller «lite smart». De ble meget frustrerte over boten og lurte også på om de skulle kutte ut denne vennen som ikke brydde seg og viste empati for en meget dårlig dag. Verden ble svart og alt var dårlig. Den andre gruppen uttrykte motivasjon for å snakke med sin professor og finne ut hva de kunne forbedre slik at de kunne gjøre det bedre på eksamen. «Det var jo bare en C+». De tok seg ikke så nær av parkeringsboten, og uttrykte bekymring og omsorg for denne imaginære vennen. De lurte på om vedkommende kanskje ikke hadde det så greit og tenkte på hva de kunne gjøre for å vise vennskap og omtanke for vedkommende.

Beskrivelsen var lik, men responsen ga uttrykk for en lærevillig måte å takle det på eller en måte som er lukket for læring. De som har et vekst-tankesett tror at evne og til og med intelligens kan utvikles gjennom innsats, slit og feiling. De som har et låst tankesett har en tendens til å fokusere sin innsats på oppgaver hvor de har høy sannsynlighet for å lykkes og bevisst unngå oppgaver hvor det er en sannsynlighet for at de vil møte motstand — noe som begrenset deres læring. De som har vekst-tankesettet søkte utfordringer og forstod at utholdenhet og innsats kunne påvirke deres læring. Det fine er at Dwecks forskning viser at man kan endre sitt tankesett.

Med andre ord: Du kan lære. Og du kan lære å lære. Hvis du mot formodning har et låst tankesett er den gode nyheten at det går å endre sitt tankesett — til et vekst-tankesett. For når du først er unik er det greit å lære best mulig, eller hva Maestro?