Lærdom fra en gammel benk

Lærdom fra en gammel benk

A. Christian Karlsson Blogg

I går startet sønnene mine og jeg på et prosjekt. Vi har en benk som trenger å lakkeres på nytt. Dermed må det skrapes og pusses. Så der sto vi i vårværet og pratet og gjorde benken klar for å lakkeres.

Det er en gammel og grå benk. Den har stort sett stått ute i vær og vind. Det er mye å pusse. Jeg gjorde den feilen på ene benet at jeg trykket litt for hardt da jeg skulle bruke skrapejernet til å fjerne gammel lakk. Det ble 10-12 hakk på tvers av benet. Det ble ikke pent. Så jeg fikk pusse med sandpapir for å rette opp min feil.

Det ble en, to, tre og mange ganger frem og tilbake med pusseklossen. Det ble flere titalls, hundretalls og så oppi flere tusen ganger som jeg skjøv sandpapiret frem og tilbake. Jeg holdt på med det ene benet i vel over en time. Og resultatet ble bra. Nå kan man hverken se eller føle noen hakk. Det ene individuelle pussestrøket med sandpapir hadde tilsynelatende ingen effekt. Heller ikke de første hundre. Men etterhvert ble hakkene borte.

Slik er det også med vaner — enten det er på jobb, hjemme eller ellers. Resultatene kommer ikke med en gang. Det tar tid og det krever innsats. Og ting blir jevnere. Ting flyter bedre. Feil utbedres.

Trolig ville ingen oppdage hakkene på benkens ene ben. Men jeg ville husket dem. Nå har jeg i stedet fått et minne som motiverer meg i min innsats i å fortsette å lære og vokse. Ved blant annet å skaffe bedre vaner. Et tak ad gangen. En dag ad gangen. Svisj-svisj. Eller ganske enkelt litt lærdom fra en gammel benk.